Ibanez S520AH-OBF Elgitar, S-Series

S520AH-OBF (Cosmic Blue Flat) Elgitar S-serien S-modellen er et karakteristisk Ibanez-design som har vært tilgjengelig siden 1987, like lenge som RG-modellene. Opprinnelig ble modellen kalt Sabre, men den fikk raskt det korte og konsise navnet "S". Gitaren har også vært utgangspunktet for ulike signaturmodeller, hvorav FGM100 (Frank Gambale) sannsynligvis er den mest kjente. Dette er en lett og ergonomisk gitar med en sterkt skulpturert kropp. Tykkelsen er normal i midten, men den smalner markant av mot kantene (både på forsiden og baksiden). Denne utformingen resulterer i en form som nesten flyter i ett med kroppen når man spiller stående. Den er en ideell gitar for musikere som spiller lange live-sett, øver i lange perioder, eller som rett og slett ønsker et instrument med usedvanlig god ergonomi. Gitaren har en Ibanez 24-bånds Wizard III-hals. Wizard III er en litt tykkere versjon av den anerkjente Wizard-profilen, og den har også en rundere og mykere profil. I tillegg har den en radius på 400mm, i motsetning til Wizard-halsens 430mm. Dette gir en svært behagelig hals for de som foretrekker litt mer masse i hånden uten at halsen føles for tykk eller stiv. Halsen er rask og lettspilt, utstyrt med 24 godt bearbeidede jumbo bånd. Gitaren har en kropp laget av Ash (ask), et visuelt lyst treverk med en distinkt, stor årring. Lydmessig har Ash en klar og åpen diskant med mange overtoner og en rask, kvikk anslag (attack). Det lave registeret er fast og stramt med god separasjon mellom strengene. Den tydelige diskanten sikrer at gitaren skjærer gjennom tette lydbilder uten å bli tynn eller skarp. Akkorder og riff får en snappy og rask respons med en klar definisjon. Separering i lyden er utmerket. Melodispill og soloer blir tydelige og rike på anslag, og det er enkelt å skille ut alle tonene selv i raske fraser. S520 er utstyrt med Ibanez Edge Zero II tremolo, et stabilt og responsivt vibratosystem, og en 3-delt Wizard III-hals i lønn med gripebrett i Rosewood. Pickup-koblinger via 5-veis bryter (med felles tone- og volumkontroll): 1. Bridge pickup i serie* 2. Split bridge pickup + split neck pickup (indre spoler) 3. Bridge pickup i serie + neck pickup i serie, parallelt koblet med hverandre 4. Neck pickup i parallell*** 5. Neck pickup i serie * Serie: Begge spolene på pickupen er seriekoblet etter hverandre, og pickupen leverer dermed sin maksimale output og kraft slik den er designet. Dette er koblingen som beskrives av produsenten. I denne modusen er humbuckeren støyfri. ** Splittet: Når en pickup er splittet, deaktiveres den ene av de to spolene, og pickupen fungerer som en single coil (kun én aktiv spole). Dette reduserer outputen og kraften til omtrent halvparten sammenlignet med seriekobling. Pickupen mister sin støyreduserende egenskap når én spole deaktiveres. Imidlertid er posisjon 2 og 4 støyfrie ettersom den aktive spolen på bridge- (posisjon 2) eller neck pickupen (posisjon 4) er koblet parallelt med midt-pickuoen. Splitting gir en svakere, lysere og mer åpen klang med en renere, klarere og strammere bass. Denne lyden er godt egnet for rene og lett overstyrte lyder (eller for å åpne opp selv en hardt overstyrt lyd). Ettersom kun én spole er aktiv, kan man velge om den aktive spolen skal være nærmest bridge eller neck, noe som påvirker klangen – varmere nærmere halsen og lysere nærmere broen (dette krever fysisk rotering av pickupen i gitaren). *** Parallell: Begge spolene på pickupen er koblet parallelt med hverandre. Dette gir en svakere, renere, klarere og noe mer bassfattig lyd enn seriekobling. Nøyaktig hvor mye svakere pickupen blir av parallellkobling, avhenger av pickupens design. Pickuper konstruert med to identiske spoler vil typisk beholde rundt 25–33% av outputen fra seriekobling, mens noen kan beholde så lite som 50%. Målt i ohm vil motstanden være omtrent en fjerdedel av seriemotstanden (for pickuper med to like spoler). Reduksjonen i output gjør også pickupen mer dynamisk; lyden blir mindre komprimert og reagerer bedre på nyanser i anslaget og spillet. Dette skaper for eksempel en mer fremtredende forskjell mellom lette og harde plekteranslag. Dette er en ekstremt anvendelig modus for å oppnå en svakere, renere, klarere og mer dynamisk lyd, oftest brukt i neck-posisjonen. Den er utmerket for å få en god ren lyd ut av en litt het humbucker som ellers lett kan virke boksaktig, flat, steril og livløs. Alternativt kan den brukes til å rydde opp i en uklar neck pickup når man spiller med overstyrt lyd, eller for å oppnå en mer åpen og levende crunch-lyd. Forskjellen i output oppleves ikke så stor som den kan virke på papiret, spesielt med overstyrte lyder. I hetigere humbuckere er parallellkobling ofte et bedre valg enn splitting for å oppnå en svakere og mer levende klang. Pickupen forblir støyfri.